Supplering fra Per Kyrre Reymert (2023): Hus, en mann og griser i London på Blomstrandhalvøya. 1912. Skannene til bildene samt CV til Alf Frantzen ble gitt til NP av hans oldebarn Christine Frogner Brath. Alf Frantzen var utdannet ingeniør og var günder og investor i forskjellige materialprosesseringsbedrifter. Fra 1912 til 1932 var Frantzens fokus på Svalbard med handel i mineraler og salg av fangst fra Svalbard. I 1919 opprettet han «Spitsbergen Kull og Mineral-Aktieselskabet» og innen samme året hadde han sikret seg store områder på Svalbard, med tanke på mineralsøking og eventuell utvinning. Alle områdene ble besatt og dens rettighetene solgt til «Northern Exploration Company» før Svalbard traktaten ble undertegnet. Frantzen inntok en styreposisjon i selve firmaet og forhandlet for at den Norske Staten skulle kjøpe «Northern Exploration Company», som skjedde i 1932.

Personer ombord på fartøyet "Holmengraa". De norske Svalbardekspedisjonene 1908, ledet av Adolf Hoel. Fartøyet "Holmengraa" ble brukt. Hanna Resvoll-Holmsen og Gunnar Holmsen ved Amsterdamøya.

I Hanna Resvoll-Holmsens fotspor i Colesbukta med Stein Tore Pedersen.

- Fotosamling med glassdias fra Svalbard etter ornitolog Herman L. Løvenskiold. Årstall ukjent.

- Fotosamling med glassdias fra Svalbard etter ornitolog Herman L. Løvenskiold. Årstall ukjent.

Roald Otto Krogseng født 3 august 1927 i Tromsø og døde i Sandefjord 14 februar 2020, her sammen med far Magne Andreas Krogseng født 22 juli 1899. Han kom fra Krogseng i Målselv og jobbet ved gruveanlegget og giftet seg med Petra Skavberg Krogseng. Roald var tre år på bildet. - Foto fra album etter Petra Skavberg som jobbet som kokk ved gruve 7 i flere sesonger fra 1950-1960

- Foto fra album etter Petra Skavberg som jobbet som kokk ved gruve 7 i flere sesonger, samt ved Isfjord Radio i perioden 1950-1965

Arctic World Archive (AWA) er et arkiv for sikker databevaring på Svalbard i gruve 3. Det inneholder data fra historiske og kulturelle formål fra flere land. Data lagret i AWA er offline, sikker, robust og forventes å ha en levetid på mer enn 1 000 år, uten å være avhengig av elektrisitet eller kunstig klimatisering. Dette gjør datalagringen bærekraftig, med en minimal miljøpåvirkning. AWA ligger i sitt eget hvelv i sentrum av permafrosten, 300 meter inn i gruven og 300 meter under toppen av fjellet. Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) er ansvarlig for drift og vedlikehold av hvelvet og gruven, inkludert sikkerhet og tilgangskontroll for AWA.

CIRFA-2022 tokt til Framstredet 2022

Gruve 3 var den første gruva i Longyearbyen med kvinnelige gruvearbeidere. Gruva var i drift fra 1971 til november 1996, - og den siste gruva som var drevet på «gammelmåten» -med lav strossedrift. Høyden på laget med kull - strossa var bare mellom 60 og 90cm, og det var krevende og fordret mye kryping og hardt arbeid med tungt verktøy og lite armslag. Gruva var drevet av Store Norske Spitsbergen Kullkompani

En akustisk utløser fra en av instrumentriggene i Framstredet vaskes og skrubbes i ferskvann, før den skal vedlikeholdes. Læring i dataelektronikerfaget, Thomas Haug Johnsen.

Colin Stedmon fra DTU Aqua ledet vannprøvetakinga under Framstredettoktet 2023. Vannprøver på laboratoriet

Colin Stedmon fra DTU Aqua ledet vannprøvetakinga under Framstredettoktet 2023. Vannprøver på laboratoriet

Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

Refotografering av bilde av Fridtjof Nansen i sitt laboratorium. Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

Refotografering av bilde av Fridtjof Nansen i sitt laboratorium. Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

Refotografering av bilde av Fridtjof Nansen i sitt laboratorium. Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

- Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

- Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

Innsamling av prøver på isstasjon - Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

Miljøgiftforsker Ingeborg Hallanger fra Norsk Polarinstitutt kastet ut en bøye fra forskningsskipet «Kronprins Haakon» på det pågående toktet underveis til Polhavet. Inni i bøya driver solcellepanel en GPS-sender som forteller hvor bøya til enhver tid befinner seg, og vi kan følge med den på et online kart som viser alle bøyene som er satt ut og hvilken rute de har tatt. Dette gir viktig informasjon om hvordan plastsøppel havner i Arktis og andre havområder. Plastic in a bottle er et finsk forskningsprosjekt hvor polarinstituttet har fått æren av å sette ut bøyen på det pågående toktet i Framstredet.

I forskningshagaren hvor CTD-rigg senkes gjennom moonpoolen for å ta vannprøver til ulike formål, i hovedsak for biologiske prøver. - Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

I forskningshagaren hvor CTD-rigg senkes gjennom moonpoolen for å ta vannprøver til ulike formål, i hovedsak for biologiske prøver. - Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.

I forskningshagaren hvor CTD-rigg senkes gjennom moonpoolen for å ta vannprøver til ulike formål, i hovedsak for biologiske prøver. - Forskningstokt til Polhavet, hvor viktige forskningsdata skulle samles inn. På grunn av utfordrende isforhold, måtte toktet endre rute underveis, og dro først nordvest for Svalbard og så til Framstredet for å få tatt prøver fra utgående vannmasser (arktiske vannmasser). Det relativt nyoppstartede forskningsprogrammet SUDARCO, som handler om «forskning for god forvaltning av Polhavet», hadde en sentral rolle i toktet. I programmet undersøkes det hva som er verdifullt og sårbart i Polhavet, og hvordan disse verdiene kan tas vare på fremover. SUDARCO er i regi av Framsenteret.