Isbreer ved Kongsfjorden. Steindoplen, Kronebreen og Gardwoodtoppen

Isbreer ved Kongsfjorden. Colletthøgda, Kronebreen, Steindoplen og Gardwoodtoppen

Isbreer ved Kongsfjorden.

Isbreer ved Kongsfjorden. Steindolpen og Kronebreen foran

Isbreer ved Kongsfjorden. Gardwoodtoppen, Pretender og Tre kroner Kongsvegen. Kronebreen.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Kongsfjorden bak Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

Isbreer ved Kongsfjorden. Midtre Lovénbreen. Nederst på Midtre Lovénbreen hadde det smeltet såpass mye ett år etter at denne værstasjonen var montert, at forsker Pierre-Marie Lefeuvre måtte klatre opp på snøskuteren for å nå opp til værstasjonen for å hente ut dataene.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.

En gruppe forskerne fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har overvåka isbreer rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon i årevis. De har utviklet et nytt nettverk av værstasjoner som er billigere og mer robuste. VÆRSTASJONENE I NETTVERKET måler lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, snødybde, vindhastighet og stråling. Med dette får vi kunnskap om hvor mye isbreen vokser om vinteren og minker om sommeren, og nøyaktig når det skjer. Dataene kan brukes i klimamodeller for å regne ut hvordan massebalansen vil utvikle seg i framtida. Værstasjonene sender dataene videre til nærmeste «basestasjon» som sender dataene videre til en server. I tillegg kan forskerne koble seg på med datamaskin for å kopiere dataene og restarte værstasjonen. Utviklinga av værstasjonsnettverket er støttet av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo siden 2016 og har siden 2019 vært en del av et større infrastrukturprogram i SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) som jobber for å utvikle bedre overvåkninga av miljøet og å gi en systemforståelse av naturen på hele Svalbard.