Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Feltarbeidet for både breforskere har vært begrenset denne sesongen pga av regnvær og snøen som smelter. Mildværet gjør eldre ferdselsruter til breene ubrukelige og forsterker de vanlige utfordringene med ferdsel om våren. Stadig flere vinterperioder med regn fører til vannmettet snø, åpne elver og ustabile forhold tidlig på året. Det gjør snøscootertransport fra Ny-Ålesund til breene stadig mer krevende. Årets glasiologi-team i Ny-Ålesund: fra venstre: forsker Elisabeth Isaksson, sikkerhetsansvarlig Dagmara Wojtanowicz, forsker Jack Kohler, ingeniørene Ceslav Czyz og Yannick Kern, feltassistent Steinar Rorgemoen og forsker Jean‑Charles Gallet, alle fra polarinstituttet.

Feltarbeidet for både breforskere har vært begrenset denne sesongen pga av regnvær og snøen som smelter. Mildværet gjør eldre ferdselsruter til breene ubrukelige og forsterker de vanlige utfordringene med ferdsel om våren. Stadig flere vinterperioder med regn fører til vannmettet snø, åpne elver og ustabile forhold tidlig på året. Det gjør snøscootertransport fra Ny-Ålesund til breene stadig mer krevende. Årets glasiologi-team i Ny-Ålesund: fra venstre: forsker Elisabeth Isaksson, forsker Jack Kohler, fra polarinstituttet.

Mats Granskog (t.v.) og Philipp Assmy (t.h.) fra Norsk Polarinstitutt er blant medforfatterne av en ny studie som dokumenterer den avgjørende betydningen skrugarder har for økosystemene i Polhavet. Foto: Elin Vinje Jensen / Norsk Polarinstitutt Foto tatt ved selbassenget på Polaria.

Mats Granskog (t.v.) og Philipp Assmy (t.h.) fra Norsk Polarinstitutt er blant medforfatterne av en ny studie som dokumenterer den avgjørende betydningen skrugarder har for økosystemene i Polhavet. Foto: Elin Vinje Jensen / Norsk Polarinstitutt Foto tatt ved selbassenget på Polaria.

Mats Granskog (t.v.) og Philipp Assmy (t.h.) fra Norsk Polarinstitutt er blant medforfatterne av en ny studie som dokumenterer den avgjørende betydningen skrugarder har for økosystemene i Polhavet. Foto: Elin Vinje Jensen / Norsk Polarinstitutt Foto tatt ved selbassenget på Polaria.

"Eddy" eller virvel på sjøen utenfor Akseløya. Sterk vind fra øst gjorde at brukket havis fra Van Mijenfjorden drev gjennom Akselsundet og dannet en "Eddy" virvel på utsiden av Akseløya.

"Eddy" eller virvel på sjøen utenfor Akseløya. Sterk vind fra øst gjorde at brukket havis fra Van Mijenfjorden drev gjennom Akselsundet og dannet en "Eddy" virvel på utsiden av Akseløya.

"Eddy" eller virvel på sjøen utenfor Akseløya. Sterk vind fra øst gjorde at brukket havis fra Van Mijenfjorden drev gjennom Akselsundet og dannet en "Eddy" virvel på utsiden av Akseløya.

"Eddy" eller virvel på sjøen utenfor Akseløya. Sterk vind fra øst gjorde at brukket havis fra Van Mijenfjorden drev gjennom Akselsundet og dannet en "Eddy" virvel på utsiden av Akseløya.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Rypebestanden overvåkes ved hjelp av punkttakseringsmetodikk gjennomført av Norsk Polarinstitutt (MOSJ) siden 2000 gir estimater av tettheten av steggene om våren. Overvåkingsområdet på Nordenskiöld Land er omlag 1200 km2 og inkluderer Hanaskogdalen, Adventdalen med sidedaler, De Geerdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Fire feltarbeidere på snøskutere overvåker i løpet av 4 uker i april opp til 150 punkter med en minimums avstand på > 500 m mellom punktene. På hvert punkt registreres i løpet av 15 minutter antall ryper og deres avstander fra observatøren. For å redusere “fotavtrykket” til rypeovervåkingen, har vi som mål å gradvis bytte ut den manuelle punkttakseringsovervåkingen med automatiske lyttestasjoner. Vi startet arbeidet med å utvikle denne nye metodikken i 2016 og dette koordineres med Varanger rypemodulen.

Bilder fra WOBEC Cruise - PS152 - Weddell Havet - Antarktis - Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC), we aim to create the DNA of a distributed long-term ecosystem observatory in the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea in the Southern Ocean. The Weddell Sea is crucial for climate regulation and food provision and home to many protected species only occuring in waters around Antarctica.

Bilder fra WOBEC Cruise - PS152 - Weddell Havet - Antarktis - Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC), we aim to create the DNA of a distributed long-term ecosystem observatory in the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea in the Southern Ocean. The Weddell Sea is crucial for climate regulation and food provision and home to many protected species only occuring in waters around Antarctica.

Bilder fra WOBEC Cruise - PS152 - Weddell Havet - Antarktis - Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC), we aim to create the DNA of a distributed long-term ecosystem observatory in the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea in the Southern Ocean. The Weddell Sea is crucial for climate regulation and food provision and home to many protected species only occuring in waters around Antarctica.