Isbjørner blir bedøvet, individuelt merket, og det tas mål og ulike prøver. En rekke voksne hunnbjørner får satellittradiohalsbånd slik at de kan følges i en periode på 1-3 år. Gjenfangst av bjørn merket tidligere år er viktig for å få data om overlevelse og reproduksjon. Isbjørnlivet er blitt tøffere. Mindre havis, gjør at flere isbjørner jakter føde på land på øygruppa Svalbard, men mange isbjørner følger fortsatt iskanten som har trukket mye lengre nordover, til områder som er mindre produktive. De må bruke mer energi (svømme mer) for å komme seg dit, og det er mindre mat (sel) å få tak i i disse områdene. Binnene må gå i hi på land, og det koster å komme seg dit, da det er mindre havis. De tradisjonelt viktige hiområdene blir ikke i så stor grad brukt lenger, da isen legger seg for sent. Isbjørnene ble i år utstyrt med "pulsklokke" som blir operert under skinnet på isbjørner. Dette kan fortelle mye om kostnader ved ulike aktiviteter.

Isbjørner blir bedøvet, individuelt merket, og det tas mål og ulike prøver. En rekke voksne hunnbjørner får satellittradiohalsbånd slik at de kan følges i en periode på 1-3 år. Gjenfangst av bjørn merket tidligere år er viktig for å få data om overlevelse og reproduksjon. Isbjørnlivet er blitt tøffere. Mindre havis, gjør at flere isbjørner jakter føde på land på øygruppa Svalbard, men mange isbjørner følger fortsatt iskanten som har trukket mye lengre nordover, til områder som er mindre produktive. De må bruke mer energi (svømme mer) for å komme seg dit, og det er mindre mat (sel) å få tak i i disse områdene. Binnene må gå i hi på land, og det koster å komme seg dit, da det er mindre havis. De tradisjonelt viktige hiområdene blir ikke i så stor grad brukt lenger, da isen legger seg for sent. Isbjørnene ble i år utstyrt med "pulsklokke" som blir operert under skinnet på isbjørner. Dette kan fortelle mye om kostnader ved ulike aktiviteter.

Isbjørner blir bedøvet, individuelt merket, og det tas mål og ulike prøver. En rekke voksne hunnbjørner får satellittradiohalsbånd slik at de kan følges i en periode på 1-3 år. Gjenfangst av bjørn merket tidligere år er viktig for å få data om overlevelse og reproduksjon. Isbjørnlivet er blitt tøffere. Mindre havis, gjør at flere isbjørner jakter føde på land på øygruppa Svalbard, men mange isbjørner følger fortsatt iskanten som har trukket mye lengre nordover, til områder som er mindre produktive. De må bruke mer energi (svømme mer) for å komme seg dit, og det er mindre mat (sel) å få tak i i disse områdene. Binnene må gå i hi på land, og det koster å komme seg dit, da det er mindre havis. De tradisjonelt viktige hiområdene blir ikke i så stor grad brukt lenger, da isen legger seg for sent. Isbjørnene ble i år utstyrt med "pulsklokke" som blir operert under skinnet på isbjørner. Dette kan fortelle mye om kostnader ved ulike aktiviteter.