Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen. Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking, av forsker Samuel Llobet i arbeidet med en utstilling på Polaria i Tromsø.

Feltarbeidet for både breforskere har vært begrenset denne sesongen pga av regnvær og snøen som smelter. Mildværet gjør eldre ferdselsruter til breene ubrukelige og forsterker de vanlige utfordringene med ferdsel om våren. Stadig flere vinterperioder med regn fører til vannmettet snø, åpne elver og ustabile forhold tidlig på året. Det gjør snøscootertransport fra Ny-Ålesund til breene stadig mer krevende. Årets glasiologi-team i Ny-Ålesund: fra venstre: forsker Elisabeth Isaksson, sikkerhetsansvarlig Dagmara Wojtanowicz, forsker Jack Kohler, ingeniørene Ceslav Czyz og Yannick Kern, feltassistent Steinar Rorgemoen og forsker Jean‑Charles Gallet, alle fra polarinstituttet.