På slutten av 1970-tallet oppdaget forskere fra Universitetet i Bergen en havstrøm kaldere enn -2 °C som beveget seg nordover gjennom Filchner-renna og ned i dyphavet. Det kalde vannet dannes når sjøvann kommer i kontakt med is dypt innunder den flytende Filchner-Ronne-isbremmen i det sørlige Weddellhavet. I dag overvåker norske og europeiske forskere i fellesskap denne undersjøiske «elven» ved hjelp av instrumenter forankret til havbunnen. Strømmen fører med seg mer vann enn sju Amazonaselver til sammen. På ferden sin nordover blandes det med andre vannmasser og blir til slutt en del av det antarktiske bunnvannet, en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen som bidrar til å regulere jordens klima.

På slutten av 1970-tallet oppdaget forskere fra Universitetet i Bergen en havstrøm kaldere enn -2 °C som beveget seg nordover gjennom Filchner-renna og ned i dyphavet. Det kalde vannet dannes når sjøvann kommer i kontakt med is dypt innunder den flytende Filchner-Ronne-isbremmen i det sørlige Weddellhavet. I dag overvåker norske og europeiske forskere i fellesskap denne undersjøiske «elven» ved hjelp av instrumenter forankret til havbunnen. Strømmen fører med seg mer vann enn sju Amazonaselver til sammen. På ferden sin nordover blandes det med andre vannmasser og blir til slutt en del av det antarktiske bunnvannet, en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen som bidrar til å regulere jordens klima.

Utstilling: SCAR Oslo 2026

På slutten av 1970-tallet oppdaget forskere fra Universitetet i Bergen en havstrøm kaldere enn -2 °C som beveget seg nordover gjennom Filchner-renna og ned i dyphavet. Det kalde vannet dannes når sjøvann kommer i kontakt med is dypt innunder den flytende Filchner-Ronne-isbremmen i det sørlige Weddellhavet. I dag overvåker norske og europeiske forskere i fellesskap denne undersjøiske «elven» ved hjelp av instrumenter forankret til havbunnen. Strømmen fører med seg mer vann enn sju Amazonaselver til sammen. På ferden sin nordover blandes det med andre vannmasser og blir til slutt en del av det antarktiske bunnvannet, en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen som bidrar til å regulere jordens klima.

Utstilling: SCAR Oslo 2026

På slutten av 1970-tallet oppdaget forskere fra Universitetet i Bergen en havstrøm kaldere enn -2 °C som beveget seg nordover gjennom Filchner-renna og ned i dyphavet. Det kalde vannet dannes når sjøvann kommer i kontakt med is dypt innunder den flytende Filchner-Ronne-isbremmen i det sørlige Weddellhavet. I dag overvåker norske og europeiske forskere i fellesskap denne undersjøiske «elven» ved hjelp av instrumenter forankret til havbunnen. Strømmen fører med seg mer vann enn sju Amazonaselver til sammen. På ferden sin nordover blandes det med andre vannmasser og blir til slutt en del av det antarktiske bunnvannet, en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen som bidrar til å regulere jordens klima.

Den seismiske stasjonen TROLL i Dronning Maud Land har vært i drift siden 2012, og har levert seismiske observasjoner som gir viktige data fra en av verdens minst instrumenterte regioner og som bidrar til global seismisk overvåking og antarktisk geofysisk forskning. Nå er stasjonen utvidet med en seismoakustisk array-stasjon som består av seismometre og infralydsensorer, som i større grad oppdager og analyserer både seismiske hendelser (fra jordskjelv, eksplosjoner og vulkansk aktivitet) samt atmosfærisk lyd. Dette er et viktig fremskritt i overvåkingen av Antarktis.

Den seismiske stasjonen TROLL i Dronning Maud Land har vært i drift siden 2012, og har levert seismiske observasjoner som gir viktige data fra en av verdens minst instrumenterte regioner og som bidrar til global seismisk overvåking og antarktisk geofysisk forskning. Nå er stasjonen utvidet med en seismoakustisk array-stasjon som består av seismometre og infralydsensorer, som i større grad oppdager og analyserer både seismiske hendelser (fra jordskjelv, eksplosjoner og vulkansk aktivitet) samt atmosfærisk lyd. Dette er et viktig fremskritt i overvåkingen av Antarktis.

Den seismiske stasjonen TROLL i Dronning Maud Land har vært i drift siden 2012, og har levert seismiske observasjoner som gir viktige data fra en av verdens minst instrumenterte regioner og som bidrar til global seismisk overvåking og antarktisk geofysisk forskning. Nå er stasjonen utvidet med en seismoakustisk array-stasjon som består av seismometre og infralydsensorer, som i større grad oppdager og analyserer både seismiske hendelser (fra jordskjelv, eksplosjoner og vulkansk aktivitet) samt atmosfærisk lyd. Dette er et viktig fremskritt i overvåkingen av Antarktis.

Infralyd array (IA) TONe Infralyd Array (IA) Måling av lydbølger i de øvre lagene i atmosfæren gir informasjon om atmosfærens dynamikk og vertikal kobling mellom disse delene av atmosfæren. Disse målingene vil sammen men de andre atmosfæreobservatoriene bidra til å øke vår forståelse av prosesser i atmosfæren. IA måler lavfrekvente trykk (lyd) bølger generert av atmosfæriske hendelser, som meteorer, vulkaner, eksplosjoner og havbølger, samt brå isbevegelser. Disse bølgene kan brukes til å analysere atmosfærisk dynamikk og vertikal kobling mellom ulike deler av atmosfæren. Utbredelsen av infralydbølger i atmosfæren påvirkes av værforhold som vind og temperatur. Dette gjør at infralydbølger fra kjente kilder (som stormsystemer, vulkaner og havbølger) kan brukes til å analysere tilstanden til atmosfære. Ni sensorer installert i en array-konfigurasjon. Måler lavfrekvente lydbølger i atmosfæren.